DAGBOK X-GRØNLAND MAI 2010

INFO
De av dere som er interessert i å bli bedre kjent i området gjengen har gått i anbefales å gå inn på nettstedet www.google.earth. Der ligger det bl.a. bilder i kartet fra området folket har vært i på både  vest og østkysten.

FREDAG 28. MAI – HJEM TIL NORGE
Så er det tid for avslutning av turen. Gjengen, minus Christian,  ankom Gardermoen etter planen på ettermiddagen.Christian reiste til Akureyri på Island. Der samles en ny gjeng (5) for så å bli fløyet over til Grønland på søndag. Målet er Grønlands høyeste fjell, Gunnbjørns Fjeld (3693 m), Dome (3683 m) og Cone (3669 m). Interesserte kan følge turen i dagboka som legges ut på hjemmesiden.

TORSDAG 27. MAI  –  AKKLIMATISERING I REYKJAVIK
Vi har hatt en dag med avslapping. Silje og Mathilde dro på spa, Anne leste bok, Fredrik og Pål besøkte kafeer, Jorunn og Sigmund tok en shoppingtur, Rune, Thomas og Christian (jeg) tok en joggetur. Hans Christian måtte desverre ta fly hjem.

Reykjavik er en fin by. Den er ren og ryddig, og det bor mange hyggelige mennesker her. Vi merker lite til de økonomiske problemene landet har. Men prisene på spisestedene ser ut til å være litt redusert i forhold til i fjor.

Dagen ble avsluttet med festmiddag på en fin restaurant. Den islandske spesialiteten, gravet hai, ble ikke spist. Mange av oss  spiste lammekjøtt. Det var godt. Vi hygget oss og skravla gikk. Vi har fortsatt mye å prate om etter 3 uker i lag. For de fleste av oss ble kvelden avsluttet like etter stengetid på restauranten.

ONSDAG 26.  TIL ISLAND
Været var bra og flyturen på 25 km fra Tasiiloq til Kulusuk i helikopter var nok en fin flytur, som bildet viser.

 Vi sjekket inn i Kulusuk for flyturen til Reykjavik. Turen går via Constable Pynt, som ligger vel 800 km nordover langs kysten av Grønland. God lastet med bagasje som vi var, ble det noen kroner å betale for overvektig bagasje. Innsjekkkingspersonalet virket litt frustrerte, men det ordnet seg til slutt og vi fikk alt med oss.

Dessverre fikk vi ikke oppleve til fulle den fantastiske utsikte over Grønlands kyst fra flyet på turen nordover til Constable Pynt. Vi fløy et stykke fra kysten og været var litt disig.

Det var fantastisk å komme til Island. Solen strålte, temperaturen var behagelig og det ble igjen tid for en matbit og noen øl.

Torsdag roer vi oss i Reykjavik før turen går videre hjemover på fredag morgen for alle unntatt Christian, som skal på ny tur på Grønland.

TIRSDAG 25. MAI – TIL TASIILAQ
Tåken hang fortsatt i fra gårsdagen og vi vandret rundt og 

sparker stein i påvente av flyvær. Når kommer helikopteret for å fly oss de 58 km til Tasiilaq ? Ved 3 tiden kom vi avgårde. Det ble en minnerik tur hvor vi fikk et fantastisk oversyn over innlandsisen med utallige isfjeld. I Tasiilaq skiftet vi på et vis miljø. Vi byttet til finklær som vi hadde sendt i posten fra vestkysten, vi tok en middag og noen øl og turen ble nok en gang diskutert. Christian registrerte at hotellet og servicen var som året før.

Tasiilaq (bilde) er den største byen på østkysten med ca 1800 mennesker og utallige hunder. Byen ligger idyllisk til omkranset av høye fjell.

Utpå dagen fikk vi melding om at de 4 vokene karerne i Grønlandmaster2010 gjengen, som starte nogenlunde samtidig med oss, var kommet ned brefallet ved Isortoq sent i går  kvelden.  19 dager har de brukt på turen. Det er sprekt gjort. Se www.gronlandmasters2010.blogspot.com/

MANDAG 24. MAI – TYKK TÅKE  I  ISORTOQ OG ISBJØRN
Vi våknet til tykk tåke. De siste dagenes varme, med stor temperaturforskjell mellom vann og luft og lite vind, får ta skylden for det. Jammen var vi heldig med været under nedfarten i brefallet ! Tåken lå her hele dagen og vi så ikke stort. På selsafarien så vi ingen sel men kun isflak og isfjell.

Utpå kvelden ble vi varslet om at det var isbjørn i området. De lokale løp rundt. Hundene bjeffet og stemningen var høy. Men hvor var isbjønen ?  I tåkedisen var det ikke lett å få øye på den blandt isflak av ymse fasonger.  Noen av oss gikk tilbake til huset vi bodde i. 6 – 7 av oss fortsatte å lete sammen med noen lokale. Letingen ble kronet med hell og vi fikk se isbjørn på nært hold ca 1 km fra Isortoq. Bilder ble tatt og stemningen var høy. Hundene bjeffet og jaget rundt isbjørnen.

Vi bor meget bra, men trangt, sammen med Aleksander Gammes gruppe på 8. 19 personer med mye utstyr deler ca 120 m2. Vi tilbringer mye tid utenfor huset. 3 – 4 av oss sover på verandaen. Rundt omkring oss svinser nysgjerrige barn og hunder. For øvrig har dagen blitt brukt til enda mer spising, avslapping og sosialt.

SØNDAG 23. MAI – HVILEDAG OG TØRKING AV UTSTYR I ISORTOQ
Dagen i Isortoq raste unna. Etter frokost, med nybakst, dro noen av oss til gudstjeneste. Det ble en svært fin opplevelsen selv om den foregikk på grønlandsk. Foruten oss var det kun 8 personer. De var fint pyntet. En værbitt fangstmann på 70 år i dress var et fint syn.

Utpå dagen fikk vi melding om at Aleksander Gamme var på vei ned breen med sin ekspedisjon. Det ble et hjertelig gjensyn. Vi smilte om kapp og praten gikk livlig i hele kveld.

Isortoq er den sydligste «byen» på Øst-Grønland. Her bor det ca 50 mennesker og mange hunder. Selfangst er hovednæringen. Dessverre er salg av selkjøtt og skinn dårlig butikk for tiden. Det lille samfunnet går en tøff fremtid i møte. Et besøk i Isortoq gir et minne for livet. Bygda er omkranset av isbreer i det fjerne,isfjell og hav i et barskt klima.

I morgen skal vi ha nok en hviledag før vi flyr til Tasiilaq på tirsdag. Blir været slik værkartet viser drar vi på selsafari i morgen.

LØRDAG 22. MAI – I  ISORTOQ

Grytidlig vekking – kl 03:30 – og grytidlig avreise fra leiren i brefallet. På supert skareføre lekte vi oss ned brefallet, og vi presterte å bruke mer tid på pauser enn på skiteknisk fremdrift. Fantantisk vær og god stemning i gruppen ga ikke behov for å pese. Underveis ble forskjellige nedfartsteknikker med pulk forsøkt. Sittende på pulken fikk Hans Christian, Pål og Fredrik en fantastisk fart, men liten styring på pulken. Vi andre nøt synet.

Etter 14 dager og 16 timer (kl 10) tok vi i den første steinen på østkysten. Årets vårkryssing av innlandsisen var i ferd med å avsluttes. Vemodig!

Det har skjedd noe med breen det siste året. Utgangen til havisen ble litt utfordrende fordi brearmen vi kom ned har trukket seg tilbake. På de siste metrene forserte vi gigantiske sprekker i breen og råk i havisen. Det ga oss god erfaring. Kameraene ble flittig brukt og alle smilte stort. Litt forsinket ankom vi Salo (lokal fangstmann, Isortoq) der havisen går over i havet. Med stødig hånd førte han oss i båt til Isortoq, den sydligste «byen» på Grønland.

Resten av dagen gikk med til spising, dusjing, spising, sosialt samvær og spising. Mat ble laget etter alle kunstens regler. Rune bidro stort, 0,5 kg spaghetti og 10 liter vann er heftig. Vi har i grunnen vært litt for raske over isen, for først tirsdag flyr vi videre til Tasiilaq. Før det venter avslapping, sosialt og enda mer mat. Værmeldingen er god. Høytrykk har vist seg på værkartet. Nå skal vi virkelig nyte den siste fasen av denne fantastiske turen.

Posisjon Isortoq: N 65.5478 – W 38.9757 – 5 moh.

I følge GPS måling har vi gått 587 km. Luftlinje mellom campene er på ca 560 km.

FREDAG 21. MAI – BAKGLATTE SKI OG NESTEN I MÅL
Supert skiføre fra starten i dag gikk over i bakglatte ski. Armene fikk virkelig gjennomgå. Vi har hatt et fantastisk vær. Lunsj ble spist uten lunsjtelt, og vi har finpusset brunfargen i solen.

I hele dag har vi skuet etter isbjørn og isbjørnspor uten resultat. Skulle vi møte en isbjørn, har vi med lydhorn, knallskudd og bengallys. Dessuten, 11 illeluktende nordmenn frister nok ikke som måltid.

Inn mot camp lekte vi oss i nedoverbakke. Påls telemarknedslag endte i Hans Christians pulk. Vi hadde et fantastisk nedrenn i øverste del av brefallet mot østkysten med  fine fjell i bakgrunnen. Vel i camp ble det demontering av barneski og etegilde. Planen for lørdag er vekking kl 03.00 og så ned resten av brefallet på skareføre. Det blir gøy! I morgen (lørdag) venter Isortoq med overnatting på samfunnshuset og en god dusj.

Avslutningen av turen ser ut til å bli den aller beste. Værkartet for i morgen kl 07 viser at 2 små høytrykk har poppet opp rundt oss.

Posisjon camp: N65.8295 – W39.0167 – 1106 m. Dagens distanse 53,2 km.

TORSDAG 20. MAI – PÅSKESTEMNING PÅ GRØNLAND
Vi våknet opp til nok en super dag med lite vind og minusgrader til frokost. Resten av dagen ble kjempefin: nedoverbakke, 5 dobbelttak (Christian vant over Hans Christian), god påsketemperatur, solbrente fjes og lepper og 47,8 km tilbakelagt. 

Enkelte av oss begynner å kjenne belastningen, og et par smertestillende er tatt.

Flere av deltakerne er ivrige iPod-brukere. Sigmund, Thomas og Rune bistår med strøm fra solcellepaneler. I skrivende stund er Thomas på besøk hos Hans Christian, Rune og Christian. Thomas’ teltmakker, Anne, opererer grytene – noe han mener er politisk korrekt. Vi begynner å bli godt kjent med hverandre, men Hans Christian, Rune og Christian er fortsatt dis i teltet. Vi forventer å bli dus ved ankomst til Isortoq. Dette i kontrast til Fridtjof og Hjalmar som brukte en hel vinter på det.

Oppsummert har dagen i dag vært et eneste stort smil. I morgen, fredag, når vi sannsynligvis toppen av brefallet. Værkartet gir oss grunn til å tro at været  blir like bra som i dag.

Posisjon camp: N 66.0152 – W 40.0504 – 1630 moh.

Hilsener:
* Anne hilser til Ole, Ragnhild, lillebror og resten av familien, «Her er det topp».
* Sigmund og Jorunn hilser til alle kjente og kjære hjemme. Arild, legg papir i skriveren! Celina, har du begynt å gå på rulleski? Bremse, hva er det? Sett deg i hockey, og ta på deg hjelm. Ragnhild, takk for hilsen, dere er hjertelig velkommen til Oslo. L og K, nulltallet sa ingen ting. Jorunn sender en stor klem til tante Margit «Håper alt er bra, Sigmund hilser også.»  Tante og onkel hilser til Lea, Luca og Lucia «her er det snø og flatt så langt øynene kan se». Luca, vi gleder oss til å se monstertegningen din.* Thomas hilser Kjetil, supermann og tjukken «skal knuse dere på neste intervalltrening». PS, mor; gidder du å vaske huset til 28 mai?»

Vi takker alle for mange hilsener, de blir tidvis opplest i lunsjen. Fortsett med hilsener, det vil bli trukket 2 stk Brynje / Latitude gensere. Dagens bilde eviser  Pål Andreasen.

Ellers, ta en tur innom www.explorersweb.com – her skal det stå litt om oss.

ONSDAG 19. MAI – GOD GLID MOT ISORTOQ
Vi har hatt supert vær med minus ca 13 grader og svak vind fra nord i hele dag. Et fint skareføre viser at det har vært godt med plussgrader i omådet for ikke lenge siden. Jorunn har – foreløpig – turens fartsetapperekord med 5,2 km på en timesøkt. Vi andre følte at vi hang bak i dragsuget hennes.

Selv om vi har godt vær er vi trofast mot lunchteltet vårt. Mathilde har i dag overraskende disket opp med en haug med forskjellige spekepølser. Vi har alle med ulikt spisbart og drikkbart som vi gjerne deler på. Sigmund stilte med poppkorn, Jorunn med brownies, Rune med spekepølse og styrkedrikk og Silje med nystekte lapper med brunost. Fredrik og Påls overraskelse; stjerneskudd, partyhatter og smellbonbonger, ligger igjen på Kastrup.

Dagen posisjon i camp er N66.0941 – W41.0835 – 1958 moh.

Vi er to gode dagsmarsjer fra toppen av brefallet. Nå håper vi at utstyret holder. Det å gå med lett utstyr har sine fordeler og ulemper. Reserveutstyr har vi ikke mye av. Vi har basert oss på å reparere evt. skadet utstyr. Nå håper vi at Christians reparerte skistøvler holder uten ytterligere reparasjoner. I værste fall får han noe dagsmarsjer på en ski.Det er hyggelig å registrere at dagboka blir lest og at dere hjemme følger aktivt med. Hilsner fra dere og oppdatert værkart blir sendt 

over til oss hver kveld på E-post.

Vi nærmer oss nå noe som kan bli et absolutt høydepunkt på turen om været viser seg fra sin beste side –  nedfarten på breen mot havet. Fjorårets tur opplevde maksvær. Se dagboka fra i fjor som er lagt ut 3 linjer under årets dagbok på hjemmesiden ( x- Grønland, mai 09).  Værmeldingen fra det Danske Meteorologiske Institutt ser lovende ut. Høytrykkene mangler på værkartet for i dag (20.) kl 13. (øverst)  Men det ser ut til å bli lite vind. Sammenligner en med værkartet for i morgen (21.) kl 07 (nederst) ser det ut til at de svake lavtrykkene som er  holder seg godt unna oss. De av dere som vil følge med på hva slags vær vi kan få kan gjøre det på f.eks. nettadressen: www.dmi.dk. Gå så inn på «Vejrkort» på venstre side. Der får dere opp værkart som vist på denne siden for hver 6 time et døgn frem i tid.

TIRSDAG 18. MAI – SASTRUGI, LAVTRYKK OG BARNESKI

Lykken er med oss. Vi har i dag hatt vinden i ryggen og i godt driv har vi gått 42,6 km. Det er ny rekord for oss. Deler av dagen har vært strevsom pga elendig sikt og flatt lys i et område med sastrugi (mindre sneskavler – se bilde). Med godt skiføre og mye energi i kroppene er det vanskelig å holde igjen på tempoet. Konsekvensene er imidlertid at førstremann går litt anspent  med hjerte i halsen fordi han jo ikke vet om det neste skrittet han tar gjør at han bråstopper i en sastrugi.Vi har hatt vinden i ryggen fordi vi har et lite lavtrykk nord for oss. Rundt lavtrykk blåser vinden mot klokken. Varer denne situasjonen kan vi nå få en fin vinden bakfra helt til østkysten. De omtalte barneskiene under pulken fungerer veldig bra. Pulken, som vi har opptil 60 kg på, flyter fint og lett på på sneen. Kanskje må vi ta de av ned den bratteste delen av brefallet ved kysten.

Posisjon i camp er N66.1602 – W42.0338 – 2189 moh.

Vi er nå ca 120 km fra toppen av brefallet. Derfra har vi en dag til vi er i Isortoq. Om været er med oss er vi nede lørdag kveld/søndag morgen. Vi ha da vært under veis i 16 – 17 dager.

MANDAG 17. MAI – NOK EN FANTASTISK FIN DAG

Vi har hatt nok en fantastisk dag med god fremdrift mot østkysten. Minus 30 grader om natten ble til minus 10 grader og varmende sol utover dagen. Vi må nå rasjoner solkremen. Ikke lenge etter start tok vi igjen gamle kjente, Aleksander Gammes gruppe, som startet 3 dager før oss. Vi utvekslet historier og var sosiale før vi fortsatte i vårt tempo gjennom et terreng med mye fin sastrugi (sneskavler) i artige formasjoner.Vi har gått 38,2 km i dag og vi tror at vi er det 17. maitoget som har gått lengst i dag. Vår gode fremdrift skyldes en sterk og veltrent gruppe, og ikke minst at vi har satset på å gå lettest mulig, uten å gå på akkord med sikkerheten. Vi har vært nøye med hva vi har tatt med oss, og ikke minst med valg av pulker. Christian har jobbet hardt med å få utviklet pulker som er lettest mulig å trekke på sneflater. Noen få (unødvendige) kg ekstra å dra gir lett utslag på dagsetappene, og ikke minst på humøret. Vi tror at vi er de eneste i verden som går med barneski under pulkene. Christian like å kalle det «Anti Friction System» (AFS). Skiene er selvfølgelig glidet. Stålprofilene som kobler pulk og ski sammen, som Morten Gundersen i Armec AS har laget, ser fint ut til å tåle belastningene de er utsatt for. Det samme gjør innfestingen mot skiene og pulken. Takk ! Skiene kan lett tas av i ulendt terreng. Selve pulken med ski (se bilde) veier kun 5-6 kg. Sammenlignet med Nansens sleder er det som natt og dag. Hva hadde han sagt om han hadde sett dette ?

Vi har slått leir i posisjon  N66.2603 – W42.9469 – 2395 moh.

*Hans Christian sender varme hilsner fra kulden til storebror Per Ingar.
*Vi gratulerer Cecilie Skog, Bjørn Sekkeseter og de 11 damene med vel gjennomført Grønlandskryssing.

SØNDAG 16. MAI – EN UTROLIG FIN DAG
Vi våknet til en utrolig fin dag. Det var blikk stille og kun minus 20 grader. 

I dag passerte vi det høyeste punktet på turen, «summit», på  2500 m, med god glid og godt skiføre. Føret i «summit» området vekslet mellom godt sneføre og hardt føre med litt sastrugi (sneskavler). Fellene har vi tatt av. Føret ble bedre og bedre utover dagen. Pulkene, påmontert ski, fulgte oss lett i 40,2 km. Det har vært mye fryd og glede i gruppen i det fantastiske været.

Posisjon: N66.3341 – W 43.7836 – 2483 moh.

Vi sendere dere hjemme varme tanker for morgendagen, 17. mai. Gratulerer med dagen ! Vi gleder oss til morgendagen. I følge oversendt værkart får vi nok en fin dag.

LØRDAG 15. MAI – DÅRLIG GLID MEN GOD FREMDRIFT
Det ble nok en kald morgen med supert vær, men med dårlig glid. De 3 første øktene var harde og vi strevde med å holde varmen. Istapper hang ned fra solbriller og skjegg. 

Utover dagen steg temperaturen til minus 10 grader og det ble varmt å gå i den stekende solen. Særlig syntes Silje det var varmt da hun tok sin tørn med å gå i front og lage spor. Jakker ble tatt av og ansiktene ble smurt inn med opptil flere lag med zinkkrem. Vi gikk 9 økter (a 1 time) og fremdriften har vært god. Det har igjen vært en fin dag. Men vi har slitt med et par skibindinger.
Posisjon: N66.3498 – W44.6788 – 2370 moh.
Vi gikk 37,1 km i dag. I morgen passerer vi det høyeste punktet på turen, «summit», på 2500 m. Vi har da gått ca 250 km. Herfra går det nedover.
Hilsner:
* Hele gruppen takker for enda flere hilsner. Vi har pr i dag fått 52.
*Jorunn og Sigmund gir en stor klem til Liv Kristin og gratulerer med dagen.
*Jorunn og Sigmund hilser til 8. klasse ved Måndalen skole: Hyggelig å høre at dere følger med oss. Her er det ikke klisterføre. I går fredag våknet vi opp til minus 30 graderog litt vind. Vi fokuserer på å unngå frostskader. Vi håper at dere har det varmt og godt i Måndalen.
* Jorunn og Sigmunn hilser til Arne, Berit, Ronny og Radmila. Fint at dere har fått dere en sykkeltur i marka. Men er det ikke flygbart ? Håper at vi sees snart.

FREDAG 14. MAI – VI GÅR VIDERE
Vi våknet opp til minus 30 grader og supert vær. Ja, det er vel det man kan få når man ønske seg kaldt

 vær her på Grønland. Det er litt av en kontrast til starten på turen med ekstrem varme.

Vi gikk 9 økter – 35,4 km. Vi har slått leir i posisjon N66.4063 – W45.4968 – 2245 moh.

I skrivende stund, kl 2245 lokal tid, (kl 0245 norsk tid) er solen på vei ned. Det blir nok en ny kald natt.  Etter en god dagsmarsj i fint vær med hyggelig selskap er det lite som overgår en god natts søvn i en varm sovepose.

TORSDAG 13. MAI – LITT SKI, LITT KALD KRIG, MYE GOD MAT OG DRIKKE

Vi tuslet i dag 15 km til den nedlagte amerikanske lyttestasjonen. Vi følte gufset fra fortiden. Etter en kjapp rundtur på stasjonen besøkte vi noen forskere på stasjonen. De var lite pratevillig.

Vi slo leir bortenfor stasjonen og brukte resten av dagen til å spise, hyggelig prat og morro, poppe poppkorn, spise Siljes lapper, montere ski under de siste pulkene og lese hilsner (pr onsdag kveld). Vi har også gjennomgått den videre fremdriften, korrigert rutiner og gått over utstyret. Skiene vi har montert under pulkene (såkalt AFS) gjør at pulken er betydelig lettere å dra enn pulken uten ski. Stemningen er meget god vi nyter hver dag . Vi gleder oss til fortsettelsen av turen.Posisjon: N66.4976 – W46.2574 – 1800 moh.

Hilsner:*Thomas ønsker far lykke til i NM.
*Silje og Mathilde hilser til den lille fanklubben på Ris, Tåsen og i Larvik, og til smøreteamet. Vi gleder oss til rødvin og taco og kava på terassen.
*Hans Christian hilser stort til Marte.
*Anne hilser til Øystein. Han gleder seg veldig til middagen du skal lage når han kommer hjem.

*Fredrik og Hans Christian hilser hjem og gratulerer med bryllupsdagen. De førsøker å ringe på dagen.
*Hele gruppen takker for hilsner som er lagt ut på Latitudes hjemmeside. De varmer. Vennligst fortsett å send oss hilsner.

ONSDAG 12. MAI – NEDSNEDD TELT
Vi våknet opp til nedsnedde telt og pulker.

I pausene mellom øktene monterte vi utover dagen skiene (AFS) på pulkene. Det det ga resultater. I god driv og litt medvind suste vi inn til 40,5 km i dag.  Men det var ingen jubel over det. Mange var slitene. Den varme værtypen ser nå ut til å ha sluppet taket. Vi har nå en mer polar værtype.

Posisjon: N66.4960 – W46.6655 – 2030 moh.

I morgen går vi en kort dagsmarsj til den nedlagte amerikanske basen Dye2.

TIRSDAG 11. MAI – ENDELIG LITT MOTSTAND
Vi våknet til frisk vind og dårlig sikt. Noe har skjedd med været. Blir det kaldere ? Godt med forandring.Været endret seg ikke utover dagen. Det ble nistirring på kompasset hele dagen. Christian gikk foran i 9 1/2 økter. Pål gikk bak og korrigerte kursen og farten tidt og ofte. Gruppen fulgte lydig etter i 38,7 km. Noen var slitene da vi campet i dag.Posisjon: N 66.7135 – W 47.3972 – 1801 moh.

Vi regner med å ankomme Dye2, som er 54 km unna, torsdag formiddag. Der tar vi en halv hviledag.

MANDAG 10. MAI – VARMT !Vi våknet opp til en ny fin dag med litt for mange plussgrader. Etter lufting av soveposene, havregrynfrokost og personlige gjøremål kom vi oss avgårde som planlagt kl 0630.

Når vi går hygger vi oss med våre egne tanker. Noen småprater. Vi legger merke til hverandres stil og «spesialiteter». Pål og Anne er kritthvite av zinkkrem, Mathilde og Rune sklir lett avgårde på skiene, Silje gjemmer ansiktet i vaskebjørnspelsen, Thomas har en vaggende gangstil, Sigmund og Jorunn hører ofte på Ipod, Hans Christian går å smiler og Fredrik og Christian prater gjerne.

Utover dagen kom det litt vind og sikten endret seg fra god til litt dårlig. Kompasset bler tatt frem og orienteringskunnskapene ble satt på prøve. Det er ikke lett å gå rett når en ikke har noe fast å se på i horisonten. Dagens avleste distanse på 36,2 km ble hilst med jubel.

Posisjon camp N66.93252 – W48.08155 – 1550 moh. (Kart og posisjon kan sees det «interaktivt kart» til høyre på hjemmesiden)

I morgen ønsker vi oss kaldt vær !

SØNDAG 9. MAI  – FIN FREMDRIFT I BLØT SNE
Vi våknet opp til nok en fin dag, men med dessverre lit for høy temperatur. Minimumstemperaturen i natt var – 0,7 grader. Det gjorde at vi fikk skare de to første øktene, så ble det bløtt.  Dagens distanse på 34,3 km vakte vill jubel. Fortsatt hadde vi mer å gi !

Døgnrytmen fremover blir enkel: Vekking kl 0500 – avmarsj kl 0630 – 5,5 økter a 1 time inkludert 10 minutter pause – 40 minutter lunch – så til slutt 4 økter med 10 minutter pause før vi camper kl ca 1830. Etter middag og diverse personlige gjøremål legger vi oss kl 2100. Det gir oss 8 timer i soveposen før en ny dag tar til.

Vår posisjon er: N67.10472 – W 48.78621 – 1301 moh.

Thomas hilser og gratulerer Kolbjørn med 40årsdagen. Hans Christian hilser til alle jentene i fallskjermnorge. Vi gleder oss til en ny dag !

LØRDAG 8. MAI  –  LITT VÅTT, LITT TRÅTT OG GOD STEMNING
Store deler av dagen gikk vi gjennom vannpytter, opp og ned og rundt isformasjoner. Vi har hatt supert vær ,men dessverre litt for varmt. Utover dagen kom vi inn i et område med råtten sne som pulkene nesten sugde seg fast til. Vi demonterte derfor skiene under pulkene.  De får komme på igjen når sneen blir hardere og vi ikke til stadighet må skifte kurs.

Det er mye godt humør i gruppen. Fredrik briljerer til stadighet med advokatvitser og muntre kommentarer. Godt lagarbeid gjorde at teltene i dag kom opp i en fei. Alle tar sin del av de felles gjøremålene. Det er viktig for å unngå gnisninger på en så lang tur. Bildet til høyre viser Mathilde i godt driv.

Utgått distanse (luftlinje) er i dag 18 km. Posisjon camp  er N67.14818 – W49.56779 – 934 moh.

Vi er ikke alene på isen. To andre lag ringte oss i kveld. De er 8 og 12 km foran oss (øst).Vi er litt spent på hva morgendagen bringer. Blir det minusgrader og bedre føre?  Hvordan er landskapet når vi passerer GPS-punktet «dog camp» ?

FREDAG 7. MAI ‘ KLAR FOR AVREISE TIL INNLANDSISEN’
Hele gjengen er nå samlet i Kangerlussuaq. Silje, Anne, Mathilde, Rune, Pål, Fredik, Hans Christian, og Thomas landet presist etter planen. Denne turen kan ikke vulkanen på Island stoppe. Det var 8 spente personer som satt foten sin på Grønland for første gang og velkomst komiteen (Sigmund, Jorunn og Christian) stod selvsagt parat. Energien var til å ta og føle på. Endelig er vi i gang med den lenge planagte turen.
Vi pakket alle skiene, skrudd fast fellene, sortert alt personlig utstyr og valgte ut utstyret som skulle få bli med over isen og hva som skulle sendes i posten. Alt fellesutstyr ble fordelt. Noen må bære teltet, mens andre måtte ta primus og drivstoff. Gruppen ble for første gang introdusert for AFS-pulkene. Det var mange nysgjerrige (og ikke minst misunnelige) blikk fra andre ekspedisjoner. Silje kunne stolt vise frem vaskebjørn-pelsen sin som hun har sydd på skalljakken. Anne mente at hun nå ligner på en eskimo. Humøret i gruppen er på topp! Vårt ‘siste’ måltid (Moskus-burger) i lavlandet ble inntatt før vi fikk skyss 1,5 timer oppover til breen. Været var strålene, det var +9 grader og sol. Livet er herlig.
Dessverre ble ikke turen fra brekanten så lett og lekende som vi kunne ønsket. Det var varmt, breen hadde smeltet mye og vannet fløt. Etter 4 timers kaving opp og ned over brerygger og kammer slo vi leir kl 22, etter bare 4 km. Mye av utstyret var vått og pulkene hadde fått hard medfart. Men tross det så er det godt å være igang med turen. Middagen gikk ned på høykant og humøret er fortsatt på topp.

Posisjonen vår er  N67,13099 – W49,96172 – 635 moh.

Nå ønsker vi oss kaldere vær !

TORSDAG 6. MAI ‘ ENDELIG AVREISE’

Pål, Fredrik, Hans Christian, Anne, Silje, Mathilde, Rune og Thomas er nå samlet i København. Dagen raste unna og det ble diverse samtaler med Christian. ‘kjøp suketter’, ‘få nok søvn’, ‘fredag blir en lang dag’, ‘her på Grønland er forholdene perfekte’ osv.

På Grønland ble dagen lang, og det ble ingen tid til å hvile. De siste matrasjonene ble pakket og det grønlandske politi ga endelig sitt klarsignal for ekspedisjonsstart.

I morgen venter en lang dag for oss alle. Gruppen ankommer ca kl 10.00 (kl 14.00 norsk tid), før pakking av personlig utstyr og transport til breen venter.  Ved ankomst breen er planen å få noen timer på ski før vi tar kveld.

ONSDAG 5. MAI ‘PAKKING AV MAT OG MONTERING AV AFS PÅ PULK’

Hele dagen gikk med til pakking av mat, vi er blitt meget gode til å sprette opp sjokolader samt putte de i plastposer. Sigmund har hatt ansvaret for montering av AFS (ski under pulkene), vi kommer tilbake til betydningen av AFS i senere dagbøker.

Her i Søndre Strømfjord er butikkene nå nesten
tomme for smør, nuddler og havregryn. Det er store mengder mat som trengs når 11 personer skal gå over isen til Isortoq på østkysten.

I morgen, torsdag drar resten av gruppen til København – før de tar flyet til Søndre Strømfjord på fredag. Vi, Jorunn, Sigmund og undertegndede (Christian) gleder oss stort til å se dem.

Søndre Strømfjord er nesten en norsk by. Den norske flyvepioneren Bernt Balchen oppdaget denne perfekte plassen rett etter 2. verdenskrig. Han var på leting for amerikanerne etter en egnet base for det amerikanske forsvaret. Flyplassen her i Søndre Strømfjord har kun vært stengt ca 15 dager siden 1950. I dag bor det ca 500 mennesker her.